Mercer CFA Institute Global Pension Index 2025 

Mercer CFA Institute Global Pension Index sammenligner 52 pensjonssystemer over hele verden, og fremhever både utfordringer og muligheter for beslutningstakere og investorer. Årets indeks legger til landene Kuwait, Namibia, Oman og Panama, inkluderer oppdaterte OECD-data og introduserer nye integritetstiltak for bedre innsikt. Systemer vurderes på tvers av tre pilarer, tilstrekkelighet, bærekraft og integritet, med bruk av mer enn 50 indikatorer. I 2025 oppnådde Nederland, Island, Danmark,  Singapore og Israel karakteren A, med Singapore som det første asiatiske landet som nådde den standarden. Med åtte oppgraderinger og ingen nedgraderinger signaliserer resultatene en langsiktig trend med å styrke motstandskraften i pensjonssystemer globalt.

Hvert år har indeksen også et dypdykk i et aktuelt problem. I 2025 er fokuset på den skjøre balansen myndighetene står overfor når de oppmuntrer private pensjonsfond til å investere i nasjonale prioriterte områder, noe som stiller viktige spørsmål i skjæringspunktet mellom politikk og pensjonssikkerhet.

Last ned rapporten under for å finne ut mer om analysen og pensjonssystemet ditt.

Med myndigheter over hele verden som vurderer hvordan de kan innføre tiltak for å regulere, begrense eller påvirke private pensjonsfonds investeringer, gjennomgår årets hovedkapittel gjeldende politikk, begrunnelsen bak den, og prinsippene som kan veilede en balanse mellom å ivareta pensjonsordningens deltakere og fremme bredere nasjonale interesser.

I mange land pålegger regjeringer direkte eller indirekte restriksjoner på pensjonsfondets eiendeler. OECD bemerket i 2022 at bare et mindretall av land ikke setter noen øvre grenser, og kun baserer seg på prinsippet om forsvarlig forvalter. Nylige debatter har også fremhevet pensjonsfondenes rolle i å støtte langsiktige samfunns- og økonomiske mål, noe som har fått myndighetene til å vurdere å oppmuntre til innenlandske investeringer i nasjonale prioriterte områder.

Dette kapittelet gjennomgår disse restriksjonene og deres tilpasning til det grunnleggende målet om å betjene deltakernes beste interesser. Den foreslår også åtte prinsipper for å veilede samarbeid mellom regjeringer og pensjonsbransjen:

1. Hovedformålet med pensjonsfond er å sikre pensjonsinntekt til fondets deltakere og deres forsørgede
2. Forvaltere og tillitsmenn må handle i pensjonsfondets mottakeres beste interesse
3. Pensjonslovgivningen bør kreve at alle pensjonsfond utarbeider en omfattende investeringspolicy og har gode styringsrutiner for investeringene
4. Pensjonsfond må vurdere hele spekteret av tilgjengelige investeringsmuligheter, med forståelse for at disse mulighetene påvirkes av landets økonomiske utvikling
5. Myndigheter kan gjøre spesifikke investeringer attraktive for pensjonsfond uten å bruke tvang, og bør unngå å kreve et minimumsnivå av investeringer i en bestemt aktivaklasse. Den faktiske investeringsbeslutningen skal overlates til pensjonsfondet
6. Pensjonsfond bør samarbeide seg imellom og med myndighetene for å øke investeringsmulighetene i områder hvor fondene ellers kanskje ikke har tilstrekkelig størrelse eller risikovilje til å investere; for eksempel infrastrukturprosjekter gjennom offentlig-private partnerskap
7. Det bør være åpen offentlig innsyn i de faktiske investeringene, deres avkastning og risiko, men det bør ikke innføres resultatkrav eller gebyrtak på pensjonsfonds investeringer
8. Når private pensjonsfonds eiendeler utgjør en betydelig prosentandel av BNP, må myndighetene erkjenne virkningen og samspillet mellom deres finans- og sosialpolitikk, samt konsekvensene dette har for nåværende og fremtidige pensjonister