Vurderinger om inflasjonsbeskyttelse 

Som en konsekvens av uvanlige høye nivåer av imøtekommende monetærpolitikk under pandemien, øker inflasjonen nå voldsomt, og den forverres ytterligere ved økende energi- og matkostnader, forlengede perioder med forstyrrelser i forsyningskjeden og store geopolitiske hendelser. Utover disse svært kortsiktige driverne mener vi at langsiktig inflasjonsrisiko har økt på grunn av en rekke strukturelle årsaker, som beskrevet nedenfor.                        

Porteføljebygging må gjenspeile økt inflasjonsrisiko. Tradisjonelle porteføljer, dominert av aksjer og obligasjoner, har gjort det usedvanlig bra gjennom det godartede miljøet av inflasjonsdempende vekst og negative aksje-obligasjonskorrelasjoner det siste tiåret. Men i et miljø med stadig høyere og mer volatil inflasjon, kan slike porteføljer lide hvis de ikke er proaktivt posisjonert for ulike inflasjonsscenarioer. 

Strukturelt høyere inflasjon påvirker også porteføljekonstruksjoner utover å bare beskytte porteføljer mot de direkte konsekvensene av inflasjonen.  

Porteføljediversifisering ble støttet av den typisk negative korrelasjonen mellom aksjer og rente i inflasjonsdempendetider, spesielt ved store stresshendelser, da det var mest nødvendig. Hvorfor var det? Inflasjonen var strukturelt lav og syklisk, og den økende inflasjonen var knyttet til økonomisk vekst som ga fordeler til aksjer og skadet statsobligasjoner på grunn av at sentralbankene strammet politikk, både forebyggende og omvendt. Så når én del av porteføljen gikk opp, gikk den andre delen ned.

Men i et miljø der inflasjonen er strukturelt høy, er økende inflasjon og monetær innstramming ikke nødvendigvis forbundet med økonomisk vekst lenger, slik at både aksjer og obligasjoner lider samtidig. Porteføljer blir vanskeligere å diversifisere, noe som øker kompleksiteten for porteføljebygging. De som plasserer ut aktiva må jobbe mye hardere for å bygge nedgangsbeskyttelse inn i porteføljer.

Selv om noen porteføljer vil bruke inflasjonsbeskyttelse gjennom investering i inflasjonstilknyttede obligasjoner, som også kommer med begrensninger, ser få porteføljer ut til å være godt sikret mot et bredere spekter av inflasjonsscenarier som vi nå kan stå overfor.

Scenarioanalyse er særlig nyttig i tider som disse, når sannsynligheten for et regimeskifte – særlig et skifte til et høyere inflasjonsregime – har økt. Historien har vist oss hvor ofte regimer har endret seg mellom sekulær inflasjon og inflasjonsdempende.

Dette har bidratt til beslutningen om å tillate fremtidige inflasjonsregimer å være vesentlig annerledes enn de siste fire tiårene, selv om en retur til et godartet inflasjonsdempendemiljø også er en mulighet.

Figur 3 vurderer ulike scenarier om hvordan økonomier og markeder kan arte seg under ulike forhold. Dette er fremtidsrettede vurderinger over en treårig tidshorisont. De omfatter inflasjons- og inflasjonsdempende forhold, kostnadspress- og etterspørselsdrivere for inflasjon, og sterk og svak vekst, med utgangspunkt i påvirkningen av sentralbank- og myndighetspolitikk.

Vår rapport om inflasjonsbeskyttelse – å bygge robuste porteføljer gir flere detaljer om hvordan vi forventer at ulike strategier skal prestere i disse ulike scenarioene over en treårig tidshorisont.

Det finnes ingen strategi som best beskytter mot alle disse inflasjonsscenariene, noe som betyr at en diversifisert blanding av aktivaklasser og strategier er nødvendig for å gi bred inflasjonsbeskyttelse for porteføljer.

De mest sofistikerte institusjonelle porteføljene har allerede ressurser som beskytter mot vekstorienterte og/eller langsiktige inflasjonsscenarier, for eksempel infrastruktur eller eiendom, som de kan supplere med råvareorienterte strategier. Andre inflasjonsscenarier, spesielt stagflasjon, gjør de fleste porteføljer sårbare. Her kan råvareorienterte strategier og gull vise seg å være verdifulle tillegg til porteføljer.

Scenarier der inflasjonen oppfylles med en aggressiv satsprosent som erfart i 2022 etterlater porteføljer utsatt for varighetsrisiko. De er først en påminnelse om å se på tradisjonelle beskyttelseshylser, men de fremhever også de potensielle fordelene med aktiva med flytende renter for porteføljer.

Til syvende og sist vil blandingen av aktiva som passer for en investor være avhengig av en rekke faktorer, inkludert investorens eksisterende aktivablanding og tidshorisont, scenarier der porteføljen er mest sårbar, og andre investorspesifikke begrensninger – som følsomhet overfor klimaovergangsrisikoer og ESG-hensyn. 

• Hvilke inflasjonsfølsomme aktiva finnes allerede i porteføljen, som aksjer og reelle aktiva?
• I hvilken tidshorisont gir disse inflasjonsfølsomme aktiva beskyttelse?
• Under hvilket økonomisk scenario er porteføljen mest sårbar?
• Hva slags type inflasjonsbeskyttelse som trengs, dvs. generell CPI eller spesifikke typer (utdanning, helsetjenester)?
• Likviditetsbudsjettet og dets effekt på evnen til å investere i private aktiva med lengre låseperioder?
• Styringsbudsjettet og dermed toleranse for kompleksitet og overvåking av strategier?
• Viktigheten av miljømessige, sosiale og styrings- (ESG) og ikke-økonomiske hensyn?